Ferieskole (revisited)

Nest siste uka før påskeferien fikk jeg, Tove, æren av å jobbe på en helt ny skole. Som dere ser var den ikke engang ferdig bygget. Siden det aldri hadde vært skole her tidligere skulle ferieskolen være et slags kurs for å kartlegge barnas egenskaper- finne ut hvilken klasse de skulle være i. Jeg og Åsta skulle jobbe sammen her og vi ble plassert hos de aller minste. Der var det mildt sagt hysterisk!! Og ikke uten grunn fikk skolen kallenavnet grine-skolen ganske raskt. Den første dagen vi kom ble vi møtt av et grinekor fra innsiden av bambus-veggene. Vi tenkte i våre stille sinn- nei, ikke der! Men jo, akkurat der skulle vi. Med de redde små som aldri hadde vært alene før. Borte fra mor og søsken. Om enn ikke så langt borte; storebror var kanskje i naborommet og mamma stod med store øyne og titta inn fra utsiden. Dette gjorde ikke akkurat saken særlig bedre. Ok, jeg kom inn og gikk til verks- ei lita jente satt alene og gråt høylytt på en stol. Jeg tok henne på fanget og prøvde å snakke med henne; "vofårr do gråte? Det ar ike fali her. jai haite Tove å jai ska pusse på dei!" Slik hørtes kanskje spansken min ut i ørene til denne innfødte og skremte skoleungen. Ikke rart om hun gråt enda høyere og til slutt satte fingrene i ørene sine.... Jeg gikk videre til neste mann, snakka mindre og holdt mer. Den taktikken funka bedre. Bare litt vanskelig når ti barn skriker på en gang og de andre 30 er urolige fordi de ikke har noe å gjøre. Nabolaget!

Åsta foran den nye skolen. Barna må være inne hele skoledagen for det går ikke an å leke utenfor.

Etter hvert lærte vi bedre hvordan vi skulle håndtere disse usikre, nye skoleelevene. Mange roa seg, men hver dag fortsatte grinekoret. Jeg tror ikke de hadde det noe vondt lengre, men det ble liksom en vane for de å gråte. Det var ganske slitsomt, men når vi visste hva som møtte oss gikk det bedre. Siste dag fikk vi også hjelp av Odd Terje som tidligere i uka hadde drevet med litt praktisk arbeid. Åsta sammen med ei som måtte bæres for ikke å grine...

Meg sammen med en av de minste barna. Noen av barna var faktisk veldig glade og fornøyde:)

I skrivende stund holder skolen på for fullt. Det er veldig mange barn der og både de og lærerne strever litt med å figre ut av dette nye. Hvordan skal man undervise 50 6-åringer som er ulike i nivå og person? Hvordan få alle til å slutte å gråte?? Dette puslespillet er Ingrid med på å legge. Hun jobber sammen med de minste og skal være der helt til hun reiser. Om enn skolen begynner med litt kaos og styr, så har tross alt flere hundre barn nå fått seg en mulighet til utdannelse. Skolen halter litt av gårde i begynnelsen, men med misjonsalliansens hjelp, lærere og en rektor som virkelig har lyst til å få det til, vil denne skolen utvikle seg og bety en stor forskjell for barna i dette området. Både utfordrende, spennende og givende å få være med i starten av en slik prosess.

Engelsklærere

I to uker har Tove og meg vært engelsklærere. Tove jobber på Colegio Paraiso og jeg på Eughenio Espejo. Kan ikke så mye om Tove`s skole, så har ikke så mye harde fakta å komme med. Min skole er en yrkesskole. Den har 700 elever. Jeg jobber sammen med Alvaro, en ecuadorsk universitets-student. Læringsmiljøet er helt annerledes enn i Norge. Bambusvegger gjør støynivået meget høyt, og alle klasser er på rundt 50 elever bortsett fra en på 70. Noen klasserom er av betong og ekkoet er forstyrrende.. Vi føler allikevel at det er bruk for oss der vi jobber, og at vi får lært dem noe de har bruk for. Deilig å være på samme plass hele tiden og ikke en uke her og en der. Hver onsdag og fredag jobber meg og Tove sammen på Isla Trinataria, det andre slumområdet. Her har vi kveldsundervisning i engelsk for ungdommer fra kirka i Nigeria. Dette er veldig gøy.

Desverre har jeg ingen bilder ennå, har problemer med kameraet (ikke kjøp HP), så bildene får vente.

Marianneuken II

En av kveldene hadde vi en lite videokveld. Her ned koster en film hos vår lokale (pirat)sjappe bare 2,5 $ og de har filmene før de settes opp på kino. Faktisk ofte før trailerne går på kino.. Dessuten får man som regel med engelsk tale eller med engelsk teksting, og kvaliteten er max på pcèn. M ville selfølgelig ha litt popcorn. Er tre poser micropop i trauet, alle med ekstra smør:)
Søndag morgen ville vi dra til Arka de Nue på gudstjeneste for å vise M menigheten vi har vært engasjert i. Jeg følte meg ikke helt i form, men da var vi to, for M var fremdeles veldig sår..
Over og under venter vi på bussen. Det foregår slik at jeg må speide etter et nummer på bussen, og det er ingen regel hvor på bussen det står. Er bare et klistermerke en eller annen plass på frontruta. Når riktig buss kommer, må man vinke. Man kan stoppe bussen hvor som helst langs veien, bare man vinker febrilsk nok eller ser nok hvit ut.

På bussen over. Under er vi i kirken som tidligere poster har vist at består av et rom av betong. Vi ble møtt med smil og kyss av Gonzalo (pastoren) og de vi kjenner.Det skulle være barnedåp denne morgenen og under viser faren stolt frem barnet før sermonien, derfor er kirken pyntet til fest (over). Kassetspilleren og døpefatet ses over.

Faren viste stolt frem barnet sitt før sermonien.
Over er vi veldig konsentrerte for å få med oss hva som sies. Jeg er også veldig klar over at jeg har feber og hodepine.. M får oppmerksomhet og barn vil gjerne sitte urolig på det solbrente fanget hennes...


Gonzalo foretter dåpen. Under får M holde dåpsbarnet etter gudstjenesten. Det skulle være kirkekaffi, uten kaffi men med Cola, etterpå, men vi gikk hjem siden både jeg og M var ganske "kake". Fikk selvfølgelig ikke gå før vi hadde smakt på kaka.. De er veldig gjestfrie, og vi fikk faktisk kake først, en slik ting vi ikke kan kontrollere og føler er litt ubekvemt. Det var jo ikke vi som feiret/skulle feires. En fin gudstjeneste i en fin menighet!!

Tove og meg traff igjen barn fra ferieskolen! Alltid gøy at de husker oss!

Etter gudstjenesten tok jeg det rolig.. M hadde nå utviklet en kløe av de sjeldne dimensjoner. Hvorfor er vi ikke helt sikre på, kansje reagerte den røde huden på kloret i bassengvannet eller så var det kanskje en normal reaksjon der huden raskt ville lege seg og bli hvit igjen. Uansett var det tydelig en kløe som ramma hele kroppen og gav seg bare ved ett tjukt lag av antihistamin krem. M var igjen tapper.

Mandagen var det D-Miro dag. Vi volontører skulle besøke en del av dem som har fått lån og dermed fått realisert sin egen bedrift. Her er det mange solskinnshistorier, fordi dette er virkelig en bra måte å drive bistand på. Fredsprisvinneren Yunus viser at dette er et fantastisk redskap for hjelp! Tove og M ble med, jeg turde ikke siden feberen ikke hadde gitt seg og diarè også hadde manifistert seg. Jenten hadde en fin dag! Under er de på lunsj på misjonsalliansens kontor i Paraiso de la Flor. Fra venstre; M, Tove, Astrid, Håvard, Andreas (disse tre er misjonærer her), Mari, Pia, Kenneth, Karin, og Marianne.

Før jentene kom hjem til syke meg, besøkte de Mac...

Mot kvelden var jeg ok, ingen feber og hodet var bra. Derfor tok vi nok en handletur på et av de fine handlesentrene Mall del Sol. Alle var like ivrig på å handle litt...
Noen av gatene her nede er fine og blir tatt vare på. Her er hovedgata i Urdesa. Under ses området rundt senteret, ganske fint her.

Hvem hun ringte til sier vi ikke høyt.....
Her nede er moten ganske 50-60 talls.. Gardiner er kjoler.. Mange skrikende farger og facinerende mønstre. Vi lette som vanlig etter det perfekte og prøvde en del kjoler/topper, og ikke minst solbriller. M fant noen her.


Hvert kjøpesenter har en spillehall. Her fant vi et nytt fotballspill! Knuste dem!! Over ses et slikt bur der du styrer en kran for å fange noe. I Norge er det som regel bamser, her er det godterier, noe som ble interessant.

Vi fulgte M til flyplassen og sa hadet til henne. Var veldig gøy å ha deg her!! Takk for besøket!!

Hva jeg savner akkurat nå!

En liste som ikke inkluderer personer, for jeg savner veldig mange! Spesielt min familie!

• Lavere temperatur ute
• Grovbrød
• Store nok kloakkrør
• Drikke vann fra springen
• Gulvteppe
• Furutrær
• Drikke vann mens jeg dusjer
• Trafikkregler
• Kokekaffi
• Melk
• Agram

Kommer ikke på mer, for jeg har det faktisk veldig bra og savner som dere ser bare ubetydelige ting. Skulle jeg derimot laget en liste over hva vi kan lære av Ecuadors fattige, så ville den blitt lang, iallefall berøre mer fundamentale ting. Får bli senere d, for nå er de ferdig med fire episoder. Snakkes!

Litt av hvert...

Siden Tove og Ingrid akkuratt har kjøpt en piratkopi av hele første sesong av "One tree Hill" og nå har ett første maraton, så legger jeg ut en litt av hvert post. Kenneth fordriver tiden med kabal. Vi trenger jentene våre vi!!

Under er tre skremte italienere som går fritt i slummen i Paraiso. De kikket opp når de hørte et europeisk språk.
Elektrisitets nettverket her er helt vilt. Dssuten, om du har litt god spenst så kan du flere steder hoppe rett opp i høyspentlinjer.

Over er HOTEL LADA og under HOTEL CALIFORNIA.
Når man legger ut på lange bussturer, fra 5 til 18 timer, så får man heilt greie busser. De har også toalett. Men gutter får ikke lov til å stå oppe og pisse. Dette skiltet takker oss gutter for at vi ikke pisser stående. Legg merke til likheten pisar - pisser.


Hver onsdag er det forball på Casa. Da drypper det av meg etterpå.. En gang vred jeg opp t-skjorta mi etter kampen, og under er resultatet. Dette er ren Odd Terje SVETTE!. Har forresten tatt av meg rundt 7 kilo minst til nå. Renner av meg.
God sikt...

Marianneuken I

Onsdags morgen klokka 06:10 kom Marianne til Ecuador! Vi gledet oss til hun skulle komme og Tove hadde lagt planer for hver dag hun skulle være her...
Etter installasjon på Casa måtte vi bare slå fast at M ikke var så trett som vi hadde gått ut fra, og derfor tok vi turen til byen med en gang. Under er vi på Bahia markedet. Her kan du kjøpe alt mulig for en veldig billig penge.

Vi gikk ganske planløst rundt, men fant nå en del allikevel. M trengte solbriller og vi prøvde vel 100 stk før vi fant noen, da til Tove... M kjøpte klokke, sko, belte, shorts, shorts og nesten en caps. M drakk hele tiden... Noe som trengs for å overleve første dagene uten å bli irritabel. Hun klarte d med glans!!!

Over ses en av de fine taxiene i byen, en Lada selvfølgelig. I bakgrunnen er Malecon, den gata man liker å vise til turistene her nede. Den har Mc Donalds og lunsjen ble inntatt der. Tove og meg hadde utsatt å gå i Iguana parken til M kom, og under er vi der.
Parken er svært liten og ligger midt i sentrum av byen. Her inne er det vel ca 15 trær, og kanskje 40 iguanaer i forskjellige størrelser. De er ikke innesperret, men holder seg her allikevel. Iguanaen er fredet vilt her nede. M føler for å hilse litt.

Hjem praiet vi en lada taxi. Fraværet av opplagte trafikkregler gjordet M litt nervøs i begynnelsen, men som alltid var hun modig (nok). Bildet røper ellers Lindefjells-familiens orale anatomi; god evne til å gape høyt (eller store kjeft), to relativt friskfargete drøvler og noen plomber. M sin drøvel er ganske luftig syns jeg.
På Casa hadde vi et deiligt bad og mot kvelden så M trett ut, forståelig nok. Derfor hadde vi ikke tenkt å være med å spille fotball som vanlig er på onsdager. Det ble imidlertid en uventet slutt på kvelden for meg, for plutselig stod guttene fra Arka de Nue ved bassenget og ville spille fotball. Noe som egentlig ikke paser så bra siden det er en kveld for D-miro ansatte, vanligvis er de ca 40 stk, og oss volontører. Dessuten koster det 1 $ å spille, noe de ikke har til overs.. Heldigvis så kom det ikke flere enn 8 fra D-miro denne gangen, og Tove og meg betalte for guttene, så det gikk bra. Hadde vært såå kjipt viss de måtte snu i døra, jeg kjenner jo disse guttene! Jeg ble da med å spille og jentene la seg.
Dagen etter reiste vi med buss til Montanita, den fine stranda der vi surfet på tidligere. Tove inntok typisk sovestilling. Den slappe skjønne trutmunnen røper bildets autensitet, det er ikke arrangert.

Vel fremme møtte vi noen av de andre volontørene som hadde ordnet rom for oss (takk Pia) og fikk raskt innstalert oss i hengekøya utenfor.

De lokale innslagene av juicer er mange, og vi drakk en del av dem.
Maiskolber smaker helt topp som fastfood her!

Over og under ses hvor heldig jeg var denne uka (avveksling er bra)!!
Dette er hippi-plassen i Ecuador (se tidligere post), den er veldig sjarmerende, men har sine bakdeler. Hasj, sex & rockn roll. En stilig sykkel!

Desserten inntas fra samme trauet.
Dagen etterpå (fredag) var det stranda for oss.

Lokale går hele dagen att og fram for å selge forskjellige ting.
De solet seg. Jeg oppholdt meg under en parasoll.

Lek med frisbee over og under. Man ser også to forskjellige måter å takle en løshunds interesse for leken (men Tove kan ikke kickboxing)

M i de fantastiske bølgene her på Montanita! Det er så gøy å leke i dem, men denne gangen var de ganske farlige. Vi ble vitne til en nesten ulykke, dvs vi så en livvakt som måtte til med opplivning på en badegjest. Vi tok det litt med ro, for det var veldig mye drag utover denne gangen.
Smørblid Marianne under. Great outfit.

Display av de forskjellige skillene (de som betyr noe i denne tilværelsen:). Over brun og hvit, under hvit og rosa.

Pizza time. Mariannes nye armbånd kan også ses sammen med Toves nye øredobber.

Stemningsrapport over.. Blir trette av sola. På fredag ettermiddag ville vi leie surfebrett, men de hadde stengt utleiet på grunn av de store bølgene. De betegnet de som farlig. Vi ble litt skuffet over dette..
Men vi fant til slutt en god erstatning, en gul badering. M bar den med stor verdighet.
Kvelden kom på fredag, og M ble mer og mer klar over at solen her nede er sterk.. Ganglaget hennes endret seg til Ole Lukkeøye´s og ingen kunne ta på henne eller få henne til å tenke at nå tar vi på henne. Natten kom og vi sov. Tror M kjempet tappert mot solbrenthetens fæle konsekvenser, men hun sa ingenting høyt nok til at jeg våknet. Jeg vet hvor vondt det er og følte med henne.

Lørdagen kom, og vi reiste hjem til Casa.

Se Marianneuken II for mer.