lørdag 19. mai 2007

Hjemturen.. er i gang..

Nå sitter jeg på flyplassen, rett ved gaten vår. De har gratis internett så laptoppen er i bruk. Alt har gått greitt!! De ca 10 kiloene med for mye vekt brakte ingen problemer heldigvis. Flyet går 06:50 tru eg (Tove vet), men de hadde akkuratt en preboarding pass check. Mye vits tenkte jeg, men hele hensikten var viss å taue inn noen personer for en stikkprøve av innholdet i bagasjen. Så nå er Tove der og jeg sitter og surfer. Har ingenting å skjule ;) så alt går vel bra!!

Vi hadde en veldig fin siste kveld i går! Pizza og avskjed med våre nye gode venner. Rart å vite at vi nå ikke skal se hverandre hver dag, spesielt har vi jo blitt kjent med Ingrid og Kenneth, så dem savner vi faktisk allerede!! Ellers er det mange rare følelser ute å svirrer i min trette kropp. Vi har jo hatt det så utrolig spennende og givende. 4 mer innholdsrike måneder har aldri jeg gjennomgått. Kan og roper derfor høyt en anbefalelse om å komme hit ned til allle som ønsker å være volontører i bistands/diakoni prosjekter!!

Oi, nå ropes mange rare navn opp på høytaleren. Hun kan selvfølgelig ikke engelsk.

Har mange flere bilder som burde publiseres for å runde av denne bloggen, men det tror jeg ikke det blir noe av, de kan ses i de albumene Tove lager.

Derfor; TAKK TIL ECUADOR!!


Lykke til Ingrid, Kenneth, Kristian, Mari, Karin og Pia!! Gud velsigne dere! Stå på resten av tiden dere har her nede. Vi ses i Norge.

(Tove er her. En dum Ecuadorsk hund hadde markert ved den største 32 kg kofferten (vi fikk av Ola og Inger Stakkeland, Takk), så hun måtte åpne opp.. Fant selvfølgelig ingenting i den kofferten!

Praktisk info; 2 timer er nok. Når du står i køen, så ta frem det norske passet slik at de ser det, det hjelper. Er mat å få kjøpt rett ved gatene, så å gå helt inn tidlig er best. )

fredag 11. mai 2007

Engelsklærer

Jeg har nå jobbet en måned på yrkesskolen Eughenio Espejo med 500 elever på dagtid og 200 på kveldstid. Uten hjelp og initiativ fra Misjonsalliansen ville denne skolen ikke eksitert, nå er den velfungerende og velkjent. De har tre klassetrinn her og første året er som grunnfag hjemme. De to neste blir det en del praktisk innenfor de forskjellige retningene som er; mekanisk, elektrisitet, skjønnehetslinje (klipping), og en konfesjonslinje. De to siste er for jenter som dere skjønner. Man velger veldig tradisjonelt og derfor er det praktisk talt rene gutte og jente klasser.
Av 2 og 3 året er det to klasser, A og B, så tilsammen er det 12 klasser på skolen. Alle skal hato timer engels hver uke og derfor har det blitt en del å gjøre. Over ses den eldste delen av skolen som ennå er i bambus. Her er førsteårs kullene plassert. Jeg jobber sammen med koselige Álvaro som rekker frem hånda si her. Han er en ung universitetsstudent som jobber seg gjennom språkstudiene. Alltid blid og oppriktig glad for min hjelp. Uttalen er det vanskeligste.. De har ikke en del av de engelske lydene i sitt vokabular og derfor er det mye rar uttale ute og går blandt dem med utdannelse innenfor engelsk også. Vi er et godt team syns jeg!! De yngste på mekanisk blir ofte brukt som sandblåsere og pusser rust mange ganger i uka...

Her er vi utenfor klasserommet til mekanisk fag grunnfag. De er rundt 40 stk men blir av og til slått sammen med andre året og blir 70... Skriver av og til nye gloser på tavla og tar opp elever for å høre uttalen, må nesten repetere 10 ganger på hvert ord.. Noen ganger klarer jeg nesten ikke å la være å le.. På slutten av timen tok jeg frem kameraet.. Disse tre bildene illustrerer hva som da kjer på kort tid slev om må "skriker sitt stille på stolen!!"
De til venstre har nå fått med seg kameraet...
Under er det nå blitt kaos.. Umulig å stoppe dem.. Ringeklokka reddet meg..

Her er vi i 2 året på mekaniske fag som er i første etasje av ett nyoppsatt betongbygg. Andre etasje holder på å bygges, dvs, betongen har tørket i forskalingen ca 14 dager nå...
Denne klassen er litt mindre, rett over 30, men guttene er ville.
Under har vi fritime. (Smilet mitt skyldes den lange tiden det tok for personen å ta bildet). Ofte må vi da ta en vikartime, da har vi engelske leker... For eksempel hadde vi tåse leken. Álvaro sa fire ord i begynnelsen av en rekke på 30 personer; "cat, dog, house, hat". Den siste personen skulle da skrive det han hørte på tavla... Jeg var med i rekka som nr 10 ca. Allerede da var det blitt bare tre ord "cadå, ha, hæ" og jeg lo høyt inne i meg. Siste person fikk ett ord; "cåhadæ" og Álvaro var ikke helt fornøyd..

Midt på dagen er det dagens eneste pause på ca 20 min. Da strømmer alle 500 ut fra sine kott og alt blir helt vilt. Over ses bambusen som støtter opp forskalingen til trappa opp til andre etasje. Kristian er med meg noen dager og underviser på frisørlinja, klipper.
Man har en kiosk inne på skolen, den serverer usunn mat og bare usunn mat. Frukt finns ikkje.. Disse jentene kjenner jeg godt nå, de snakker alltid til meg og er veldig hyggelige. Hun til høyre er den enste som går nye veier; hun går på mekaniske fag.. Spiser chips, pølse og majonaise her..
Her kan man se litt av menneskehavet. Det rare for meg er at jeg kjnner mange av disse fjesene nå. De er herlige barn mange av dem.

Jente klassene er mye mer behageligere å ha. Noen er litt beskjedne overfor høye skjeggete meg, noe jeg liker, men de er rett og slett stillere og også flinkere til å lære engelsk. Her er jeg i grunnfag på frisørlinja. De er rundt 50 stk.

Over kan du se at denne klassen er skilt fra grunnfag konfesjon med bare en liten bambusvegg. De har matte på den siden mens vi har engelsk. De andre er den største klassen på skolen med 73 elever. Å ha dem er meget utfordrende..
Litt sliten er jeg etter en dag, men føler virkelig at jeg er til hjelp for både Álvaro og for elevene, så det blir trist å slutte. På mandag skal disse jentene visst nok gi meg en presang...