Liv i leiren

Denne iguananen hadde kommet seg inn på kjøkkenet. Da måtte jeg ordne opp vet du!! Eller... jeg fikk iallefall låne den for et bilde.

Spanskundervisning

For å kunne gjøre en jobb for misjonsalliansen må vi lære oss spansk!! Det er nemlig de innfødte vi skal jobbe med og ikke de norske misjonærene. 60 timer skal vi ha og meg og Odd Terje har hver vår lærer. Odd Terje fikk den peneste colomianske berta, mens jeg fikk Lily som er veldig dyktig. Jeg vet ikke hvem som er mest fornøyd...? Opplegget er at vi har 3 timer hver dag og masse lekser. Det høres kanskje ikke så mye ut, men med en lærer på hver blir det ganske intenst. Spansk er gøy, men vanskelig. Odd Terje har funnet ut en måte å vri seg litt unna på- han svarer med de orda han kan selv om ikke svaret har noe med virkeligheten å gjøre. Dermed: Han har en liten familie, men sju-åtte onkler. Ingen av disse har barn. Alle mennene i familien er bønder og alle damene er lærere. Læreren ble litt mistenksom når Kjell, den ene onkelen, bare var ti år!!!

La Casa Alianza

Fremme! Trøtte var vi, siden klokka her nede er 6 timer bak Norge, men vi var også varme, så vi badet nesten med en gang i vårt lille men deilige basseng. La Casa Alianza ligner egentlig et hotell, og standaren er veldig bra. Vi har et fint dobbeltrom med tv og eget bad/dusj. Her bruker man veldig små kloakkrør, så toalettpapir kastes i en søppelkasse ved siden av dassen. En regel Tove sliter mer med en meg... Her nede er det forresten veldig vanlig å snakke om "det brune`s" konsistens/kvantum/hastighet/farge/ etter ett dobesøk. Noe som allerede føles helt naturlig for Tove og meg.

Første uka gikk med til å hilse på alle som jobber her og å bli kjent i nærområdet vårt. Alle her er veldig koselige og har definitivt hjertet på rette plassen. Vi var også ute og så på arbeidet i det ene slumområdet "Paraisio de flor". Noe som gav oss den rette motivasjonen for å lære spansk så bra at vi kan gjøre det vi skal i jobbene våre.

Under ser dere mangotreet som er ved svømmebassenget. En stor Iguana leker seg her og faller av og til ned.

Reisszzzen

Flyturen ned var veldig ok, men selvfølgelig lang. Vi måtte ned i Amsterdam for å få nok saft over atlanteren, en prosess som tok 9 timer å gjennomføre. Derfor så vi oss litt om i Amsterdam. Vi spiste på Mc Donald`s og gikk på kryss å tvers i gatene. Her var ingen røykelov, så vi fikk en tur down memory lane på en kafè. Alle konkluderte med at Dagfinn Høybråten`s bragd i Norge må kunne betraktes som et fremskritt for menneskeheten;).

Fra Amsterdam begynte vi å føle oss som minoriteter, da de fleste nå hadde et utseende særs forskjellig fra vårt. Vi sov.

Hvem, hva & hvor

Tove og meg reiste 15 januar fra Norge til Guayaquil, den største byen i Ecuador. Ecuador ligger på vestkysten av sør amerika og har på denne tiden en gjennomsnittstemperatur på ~25 grader celsius. Vi reiste sammen med Ingrid M og Kenneth, ett nå veldig godt vennepar av oss.

I Guayaquil driver Misjonsalliansen et variert diakonalt arbeid blandt de fattigste innbyggerne lokalisert i to store slumområder tilhørende byen. Vi skal være med på hva vi kaller "sommerskoler" siden det nå er sommerferie her nede. Først må vi gjennom en intensiv språkundervisning, i seg selv et spennende eksperiment.