Spanskesyken I

Denne sykdommen kan jeg nå relatere meg til på en ny måte. Spanskundervisningen er nå over halvveis, og jeg har merket en betydelig fremgang i språket. Ingen blir overrasket om jeg konstaterer at Tove er den beste av oss! Hun er frimodig og har fått en etter min mening god forståelse for språket. Jeg forstår ganske mye, men problemet er å lage egne setninger, en viktig del av en kommunikasjonsform kallt "dialog". En litt rar tendens er at norsken min blir verre, og tysken blender seg inn i både spansken og norsken. Det beste er engelsk, men det prater jo veldig få her. Har med andre ord til tider en indre babelsk forvirring.

Til å begynne med lærte vi bare presens, noe som var gøy når noen spurte hva vi har gjort eller skal gjøre; har du vært i byen i dag? Nei, jeg er her. Hva skal du spise til kvelds? Jeg spiser kylling...
Nå kan vi litt fremtid og fortid også..