tirsdag 6. februar 2007

Spanskesyken II

Det var en gang en av de jeg kjenner godt hadde kraftig diarè. Man kan godt kalle personen Evot. Om morgenen når Evot våknet og de daglige rutinene entydig viste fortsatt grov diarè, tenkte Evot på det fundamentale spørsmålet; "skal jeg allikevel gå på spanskundervisningen?" Siden det bare var tre timer undervisning og et toalett rett utenfor klasserommet, tok Evot en av de mange modige avgjørelser i livet sitt. Jeg går!

Etter en og en halv time sa læreren at det var pause og Evot benyttet sjansen til å gå på toalettet...
"Vel dette går jo bra tenkte" hun og tømte seg for alle negative tanker mens hun satt på ringen. Hun gjordet seg ferdig, kledde seg og speilte seg litt mens hun vasket hendene grundig. Da kjente hun at luft måtte ut og tenkte det går vel bra... Da brast demningen! Alt rant ut og Evot ble bløt fra livet og ned. Snarrådige og fremdeles like modige Evot snørte sammen den svarte buksa nede ved beina, tørket bort det som allerede hadde nådd tærne, og la på sprang mot rommet og den frigjørende dusjen... Hadde personene hun passerte i full galopp sett nærme nok etter, ville de sett at buksa var brun nå.

Dusjen var god og motet steg på ny i Evot; "jeg rekker den siste økten med spansk om jeg springer"

1 kommentar:

Anonym sa...

Fantastisk historie. Du er en modig kvinne, Evot! Jeg leser gjennom bloggen deres nå. Kjekt med oppdateringer :)
Ha en forsatt velsignet tid i Ecuador.
Hilsen Elisabet