Carneval- Ned Rio Napo!

Morgenen etter begynte jungelturen vår. De som ønsker å se hvor vi reiste, kan klikke på kartet. Vi var nå i (Puerto) Misiaulli i provinsen Napo. Befant oss altså ganske langt fra Guayaquil som ligger ved kysten i provinsen Guayas. Vi hoppet ombord i motoriserte kanoer og reiste først en 5 timers tur ned rio Napo til Coca. Der traff vi Pepé og så reiste vi videre nedover elven i ca 3 timer. Da ble det mørkt. Her er de motoriserte kanoene. Taket var en velsinget beskyttelse mot solen som var konstant og sterk. De lange forflyttningene gjorde mange av oss trøtte og enda sårere i ræva. Stolene var laget for et langt mindre folkeslag, og ryggen ble også stiv(ere).

Lunsjen inntok vi på en strand langs elva. Den bestod av kjeks, cola, tunfisk, smør og banan. Alle mente kjeks å tunfisk var en uventa bra kombinasjon.

Første natten tilbrakte vi hos en indianerfamilie som guidene våre kjente. Her sov vi i moskitonett på gulvet, en heller ukomfortabel natt.

Neste dag kjørte vi noen timer til i kano før vi var fremme der Pepé hadde en slags jungelcamp. Nå var vi i et slags naturreservat. Vi var midt inne i jungelen. Rommene her hadde seng, men ingen vifte.. Dessverre gikk det noe galt under overføringen av bildene fra turen, så halve turen er borte i form av bilder..
Skal du ta deg raskt frem i jungelen, så bruker du elva, og vi padlet mye når vi la ut for å se etter pirajaer, kaymans (små krokodiller), marsjerende vepser, store og rare fugler, apekatter og andre rare dyr. Vi så noen, men det dreier seg om å se dem i ett par sekunder.. Noen bilder har jeg ikke, men litt video har jeg. Vi hadde mange turer på elven, den ene hadde som mål å bade i en lagune. Problemet var bare det at vi ikke visste om det var pirajaer der, de skulle ikke gjøre oss noe, men det høres jo ikke så bra ut heller. Vi så i et fiskegarn at to pirajaer hadde gått i rett ved siden av en annen ikke piraja fisk. Den andre fisken hadde sikkert våre veldig fargerik og fin, men nå var det bare ett rent fiske sjelett igjen! Så utrolig kult ut! Men da guidene våre hoppet uti så måtte jo vi også. Spurte en gang til om det var trygt, og de sa, ja, bare du ikke er nede i bunnen, for der kunne det være noen spisse planter som var giftige for oss mennesker. Men det burde gå å bade sa de, det var 1,5 meter djupt. Vi hoppet uti, og gikk rett i bunn, det var bare en halvmeter djupt. Ingen traff heldigvis noe skarpt..

Det store med jungelen var ikke dyrelivet, for det så vi ikke så mye til, da vi ikke satt stille og bare ventet noen plass. Det store var selve jungelens mangfold av planter og trær. Å gå i jungelen var intenst og føltes av og til farlig. På trestammene var det 3 cm stor maur som ved bitt gav opphovning av alle lymfekjertlene med påfølgende kraftige smerter. Rundt trærne så vi av og til hull, de var bolig for den giftige tarantellen som hopper på byttet sitt. Vi gikk altså litt forsiktig rundt i jungelen. Pepé, som du ser under, forklarte oss hva de forskjellige plantene kunne brukes til. Under holder han planten man viss nok utvant (utvinner) pencillin fra. Andre planter var fine, og de ar mange hjemme i norge i stua si. Potteplantene vokste altså fritt her!!

Trærne var også fantastiske! De var enorme! Her er vi i nærheten av et telefontre. Dette slår man på om man er lost i jungelen. Lyden bæres flere kilometer og hjelpen kommer.

Lunsj under et telefontre. Meg på jakt etter en liane å slenge seg i.
Samme treet. Måtte nok vært 40-45 personer for å rekke rundt treet..

Han som maler er indianer, og var med oss som guide. Malingen kom fra en frukt og skulle vare bare noen dager, noe som var en overdrivelse, iallefall på svette nordmenn.

Siste bilde fra en intens, slitsom og intrykksfull tur. Ta vare på jungelen :)


For å komme oss hjem, tok vi en busstur direkte fra Coca til Guayaquil, det tok 17 timer og kostet 15$. Underveis hadde vi ingen planlagte stopp for mat elle dobesøk, allikevel fikk vi mange ikke planlagte stopper. Bussturer er en opplevelse her nede.