Marianneuken I

Onsdags morgen klokka 06:10 kom Marianne til Ecuador! Vi gledet oss til hun skulle komme og Tove hadde lagt planer for hver dag hun skulle være her...
Etter installasjon på Casa måtte vi bare slå fast at M ikke var så trett som vi hadde gått ut fra, og derfor tok vi turen til byen med en gang. Under er vi på Bahia markedet. Her kan du kjøpe alt mulig for en veldig billig penge.

Vi gikk ganske planløst rundt, men fant nå en del allikevel. M trengte solbriller og vi prøvde vel 100 stk før vi fant noen, da til Tove... M kjøpte klokke, sko, belte, shorts, shorts og nesten en caps. M drakk hele tiden... Noe som trengs for å overleve første dagene uten å bli irritabel. Hun klarte d med glans!!!

Over ses en av de fine taxiene i byen, en Lada selvfølgelig. I bakgrunnen er Malecon, den gata man liker å vise til turistene her nede. Den har Mc Donalds og lunsjen ble inntatt der. Tove og meg hadde utsatt å gå i Iguana parken til M kom, og under er vi der.
Parken er svært liten og ligger midt i sentrum av byen. Her inne er det vel ca 15 trær, og kanskje 40 iguanaer i forskjellige størrelser. De er ikke innesperret, men holder seg her allikevel. Iguanaen er fredet vilt her nede. M føler for å hilse litt.

Hjem praiet vi en lada taxi. Fraværet av opplagte trafikkregler gjordet M litt nervøs i begynnelsen, men som alltid var hun modig (nok). Bildet røper ellers Lindefjells-familiens orale anatomi; god evne til å gape høyt (eller store kjeft), to relativt friskfargete drøvler og noen plomber. M sin drøvel er ganske luftig syns jeg.
På Casa hadde vi et deiligt bad og mot kvelden så M trett ut, forståelig nok. Derfor hadde vi ikke tenkt å være med å spille fotball som vanlig er på onsdager. Det ble imidlertid en uventet slutt på kvelden for meg, for plutselig stod guttene fra Arka de Nue ved bassenget og ville spille fotball. Noe som egentlig ikke paser så bra siden det er en kveld for D-miro ansatte, vanligvis er de ca 40 stk, og oss volontører. Dessuten koster det 1 $ å spille, noe de ikke har til overs.. Heldigvis så kom det ikke flere enn 8 fra D-miro denne gangen, og Tove og meg betalte for guttene, så det gikk bra. Hadde vært såå kjipt viss de måtte snu i døra, jeg kjenner jo disse guttene! Jeg ble da med å spille og jentene la seg.
Dagen etter reiste vi med buss til Montanita, den fine stranda der vi surfet på tidligere. Tove inntok typisk sovestilling. Den slappe skjønne trutmunnen røper bildets autensitet, det er ikke arrangert.

Vel fremme møtte vi noen av de andre volontørene som hadde ordnet rom for oss (takk Pia) og fikk raskt innstalert oss i hengekøya utenfor.

De lokale innslagene av juicer er mange, og vi drakk en del av dem.
Maiskolber smaker helt topp som fastfood her!

Over og under ses hvor heldig jeg var denne uka (avveksling er bra)!!
Dette er hippi-plassen i Ecuador (se tidligere post), den er veldig sjarmerende, men har sine bakdeler. Hasj, sex & rockn roll. En stilig sykkel!

Desserten inntas fra samme trauet.
Dagen etterpå (fredag) var det stranda for oss.

Lokale går hele dagen att og fram for å selge forskjellige ting.
De solet seg. Jeg oppholdt meg under en parasoll.

Lek med frisbee over og under. Man ser også to forskjellige måter å takle en løshunds interesse for leken (men Tove kan ikke kickboxing)

M i de fantastiske bølgene her på Montanita! Det er så gøy å leke i dem, men denne gangen var de ganske farlige. Vi ble vitne til en nesten ulykke, dvs vi så en livvakt som måtte til med opplivning på en badegjest. Vi tok det litt med ro, for det var veldig mye drag utover denne gangen.
Smørblid Marianne under. Great outfit.

Display av de forskjellige skillene (de som betyr noe i denne tilværelsen:). Over brun og hvit, under hvit og rosa.

Pizza time. Mariannes nye armbånd kan også ses sammen med Toves nye øredobber.

Stemningsrapport over.. Blir trette av sola. På fredag ettermiddag ville vi leie surfebrett, men de hadde stengt utleiet på grunn av de store bølgene. De betegnet de som farlig. Vi ble litt skuffet over dette..
Men vi fant til slutt en god erstatning, en gul badering. M bar den med stor verdighet.
Kvelden kom på fredag, og M ble mer og mer klar over at solen her nede er sterk.. Ganglaget hennes endret seg til Ole Lukkeøye´s og ingen kunne ta på henne eller få henne til å tenke at nå tar vi på henne. Natten kom og vi sov. Tror M kjempet tappert mot solbrenthetens fæle konsekvenser, men hun sa ingenting høyt nok til at jeg våknet. Jeg vet hvor vondt det er og følte med henne.

Lørdagen kom, og vi reiste hjem til Casa.

Se Marianneuken II for mer.