Quito - akklimatisering

Onsdag kvelden før skjærtorsdag satte Tove og meg oss i en nattbuss på vei til Quito. Turen tok 8 timer og vi var fremme på morgenen i Quito. Påskeferiens store mål var forsøket på å bestige Cotopaxi, noe som skulle finne sted midnatt mandag-tirsdag. Ved å annkomme Quito var vi allerede på 2800 moh og derfor skulle vi bare utforske byen i to dager siden dette gav en god nok begynnende akklimatisering. Hotellet vi sov i kostet 7 $ natten per person og hadde en ok Ecuadorsk standard. Alle sikkerhetsforanstaltninger mht elektrisitet var selvfølgelig overholdt.

Quito er vel den mest interessante byen jeg har besøkt i Ecuador. Den har absolutt alt bortsett fra den drepende varmen. Det kjentes godt ut å gå i lange bukser igjen. Byen har en ny bydel, der man finner veldig mange backpackere, @-cafeer og kaffesteder. Her er det deilig å gå rundt pågrunn av folkelivet og det ganske kjente bybildet. En plass solgte de t-skjorter der man valgte trykk selv, og jeg måtte visstnok bare ha denne... Den gamle bydelen i Quito er den delen som er på UNESCOS verdensarvliste. Her er det fantastisk å vandre rundt på grunn av de fine og genuine bygningene. Vi kunne ha besøkt mange av bygningene, men valgte denne første dagen å konsentrere oss om Basilicaén siden klatreturen opp i de gotiske tårnene visstnok skulle gi det "deadliest wiew" over Quito (Lonely Planet). Under er Basilicaén med sine marerittaktige gotiske figurer spredt overalt. Inngangen var selvfølgelig preget av Paven, ikke Jesus.....

Hele kirken og tårnene innbydde til å ta mange bilder, noe vi da gjordet. Tove poserer jo gjerne.

På vei opp en smal stige for å nå det laveste av tårnene. Under er utsikten mot gamlebyen (sør) derfra.

Gamlebyen under, har en topp i sin sørlig ende. Her står en gigantisk Maria statue og skue(l)er utover. Leggmerke til hvor lavt skydekket henger over byen.


På vei opp i de høyeste tårnene forstår vi hva som menes med "deadliest wiew", det fins ikke sikkerhetssperringer... Over går du rett gjennom vinduet og styrter ned 50 m i betongen.
Helt i toppen av tårnene, der du nesten må bøye deg for å stå, kunne du klatre ut på utsiden! Her sitter jeg, siden noen ikke gav meg lov til noe anna. Det var sykt! Under er utsikten mot den nyere bydelen (nord), og det lavere tårnet.

På spaserturen rundt i byen snakket vi litt med indianerne som gikk og solgte ting, kjøpte også litt, ofte for å være sikker på å få lov til å ta bilde.. Ungene er på rygen selv om man sitter i buss-setet. Under har vi satt oss i en park for å slappe av. Her var det enormt med folk som samles. De gamle satt i klynger og spillte kort, de unge spillte volleyball. Alt i alt ett fint sosialt liv i parkene og gøy å overvåke det hele.
Dagen etter reiste vi til Mitad del Mundo, ekvatorlinja, for å ta de berømte "på midten bildene".

Selvfølgelig står det gigantiske monumentet på feil plass (240 m feil), noe dette museet energetisk forklarte oss.

Lørdagen var tiden for å dra mot nye høyder i akklimatiseringen. Vi tok Teleferiqo, en taubane fra byens vestside opp mot vulkanen Pichincha. I vognen ble vi kjent med en tysker, hans ecuadorske kjæreste og en sveitsisk jente. Ved enden av taubanen var vi på 4100 moh, og møtte skiltet "ikke løp" da vi kom ut av vognen. Herfra begynte vi alle 5 straks å gå sakte oppover mot vulkanens krater på 4800 moh.

Som vanlig på våre toppturer, lå tåken tett... Vi så nesten ingenting, men her ser dere litt av den ganske spesielle naturen. Stien som slynger seg er den vi gikk på. Under har vi gått i ca 1,5 timer, og tyskland/Ecuador gir tapt for høyden, de snur.

Over er Sabina, sammen med Tove. Detter du her, faller du langt. Under er vi faktisk på vulkanens krater, på 4800 moh, og vi kjenner ingen hodepine eller svimmelhet. Dessuten ser vi ingenting heller...
Denne prøven bestod vi altså med glans!! Tungt å gå, mange stopper, mye drikke, men tre timers tur opp og 1,5 timer ned er bra. Dagen etter skulle vi reise med selskapet vårt Moggely til Cotopaxi, og vi gledet oss!! Bare tåka letter..